PÅ TURNÉ FOR Å KARTLEGGE KULTURMINNER - Sweco Moment
mobile-logo

Fra nord til sør og fra øst til vest – to arkeologer og en samfunnsplanlegger har lagt ut på Norgesturné. De skal finne ut av hvorfor kulturminner går tapt, og hva som kan gjøres for å hindre at dette skjer.

I løpet av en femårs-periode, skal de tre Sweco-kollegene registrere tilstanden til automatisk fredete kulturminner i ti kommuner over hele landet. Gjennom dokument- og kartstudier og omfattende feltarbeid, henter rådgiverne inn de nødvendige dataene.

FRA FØR REFORMASJONEN. Kulturminner er ifølge kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste spor etter mennesker fra før-reformatorisk tid, det vil si før Norge gikk over fra katolisisme til protestantisme i 1536 – 37, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Eksempler på slike kulturminner kan være gårdsanlegg, gravhauger eller samiske fangstgroper.

– Alle automatisk fredete kulturminner har et juridisk vern i henhold til kulturminneloven. Disse kan for eksempel ikke endres eller ødelegges, med mindre man får dispensasjon fra loven. Samtidig kan kulturminnene ofte ligge i veien for utbyggere, som dermed må sikre at prosesser og regler følges slik de skal, og at man har en god dialog med fylkeskommunene. Det er dessverre ikke alltid tilfellet, sier Mona Mortensen, arkeolog i Sweco.

For meg er dette et litt annerledes prosjekt enn jeg jobber med til vanlig, og her får jeg brukt min spissede fagkompetanse på en veldig relevant måte. Det er selvsagt gøy.

– Mona Mortensen

GEOGRAFISK MANGFOLD. Mortensen snakker med stor entusiasme om oppdraget, hvor hun og kollegene kobler sammen arkeologisk kompetanse med praktisk arealplanerfaring.

– Dette gir oss mulighet til å vurdere hvordan vi kan verne kulturminnene, og samtidig disponere arealene hvor de befinner seg. For meg er dette et litt annerledes prosjekt enn jeg jobber med til vanlig, og her får jeg brukt min spissede fagkompetanse på en veldig relevant måte. Det er selvsagt gøy.

Til tross for at det omfattende oppdraget skal vare i flere år til, er en viktig del av jobben allerede gjort. Sweco fikk presentert et utvalg kommuner som tidligere var blitt kontrollregistrert av Riksantikvaren, som de så måtte snevre inn til å gjelde de ti kommunene hvor tilstandsregistreringene skulle finne sted. Mortensen forklarer at de gikk svært systematisk til verks.

– Med utgangspunkt i de kulturminnene vi kontrollregistrerer, skal vi kunne trekke mer generelle konklusjoner, og det var derfor viktig å finne et så representativt utvalg som overhode mulig. Vi har brukt målbare variabler, i tillegg til at vi har sørget for en god geografisk fordeling. Blant de ti kommunene vi endte opp med, representeres både nord, sør, øst og vest, både kyst og fjell, og både tettbygde og grisgrendte strøk, sier hun.

ULOVLIGE TAP. Etter at det representative utvalget er registrert, analyserer Mortensen og kollegene resultatene. Blant annet ved hjelp av statistiske analyser, forsøker de å finne ut av hvorfor kulturminner går tapt eller blir skadet, og hvorfor vernetiltak fungerer eller ikke. Allerede nå kan de se flere tydelige mønstre, som kan bidra til å gi svar på disse spørsmålene.

– Vi ser at det er klare geografiske skiller. For eksempel skjer tap av kulturminner etter dispensasjon som oftest i randsonen av tettbygde strøk, mens ulovlige tap gjerne finner sted i utmarksområder eller i randsonen av jordbruksområder, forklarer Mortensen.

Når tap av kulturminner blir presentert på så systematisk vis, blir det tydelig at man må tenke seg godt om før man gir dispensasjon.

– Mona Mortensen

OPPDRAR KOMMUNENE. Frem mot 2020 vil de tre Sweco-kollegene ta for seg kulturminnene i den ene kommunen etter den andre. De er ferdige med fire kommuner i Nord- og Midt-Norge – Kautokeino, Tromsø, Trondheim og Fræna – og la nylig frem funnene for blant andre fylkeskommuner, muséer og Sametinget, i tillegg til Riksantikvaren. I løpet av 2017 skal Sandnes og Skjåk registreres.

Swecos funn vil gi Riksantikvaren grunnlag for å rapportere og styre ut fra de nasjonale målene for kulturminneforvaltningen. Tallene vil også benyttes av Miljødirektoratet, som bidrag til deres oversikt over miljøstatus i Norge. I hvilken grad blir regjeringens miljømål nådd i dag, og hva må til for at de skal nås i fremtiden?

– I tillegg vil funnene våre kunne bidra til å «oppdra» kommunene på byggesaksområdet. Når tap av kulturminner blir presentert på så systematisk vis, blir det tydelig at man må tenke seg godt om før man gir dispensasjon, sier Mortensen.

VIKTIG TEKNOLOGI.

Når Mortensen og kollegene er ute i felten, er teknologien avgjørende for at de skal kunne jobbe effektivt og trygt. De beveger seg rundt én og én, i ulike områder, med hver sin iPad som de bruker for å registrere alle relevante data. Når en av dem er ferdig med registreringen av et kulturminne, endres fargen på punktet, slik at de to andre tydelig kan se hvilke områder som allerede er dekket.

– Teknologien gir oss også trygghet. Ettersom de to andre kan se hvor jeg registrerer kulturminnene, vil de til enhver tid vite omtrentlig i hvilket område jeg befinner meg. Vi går jo rundt alene, ofte i ulendt terreng, og teknologien blir et viktig HMS-tiltak, sier Mortensen.