MANGE ER MOTIVERTE FOR Å TA MILJØVENNLIGE VALG, MEN VILJEN ER OFTE STØRRE ENN EVNEN. DE PSYKOLOGISKE FAKTORENE SPILLER EN AVGJØRENDE ROLLE.
TRIGGERNE MANGLER. Veien fra å ville gjøre noe til å faktisk gjøre det, er lang for de fleste av oss. Det er her de psykologiske faktorene kan hjelpe oss til å forklare hvorfor vi ikke alltid handler i overensstemmelse med det vi mener er riktig for miljøet. Per Espen Stoknes er psykolog, førstelektor ved Handelshøyskolen BI, og ekspert på atferd knyttet til klimarelaterte spørsmål. Han har dykket ned i en landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for Sweco. Han finner interessante resultater. Hver femte respondent svarer at de i stor grad kommer til å ta mer miljøvennlige valg i 2016 enn i 2015. Hele 54 prosent av de spurte tror også deres riktige miljøvalg faktisk bidrar til å gjøre en forskjell. – Det viser at motivasjonen er på plass, og det er jo lovende, sier Stoknes.
Det er mange som er motiverte. Den utløsende faktoren som gjør det lett å handle klimarett er ofte mangelvare.
Allikevel er det mye mer enn motivasjon som skal til for at vi klarer å gjøre vedvarende endringer i egen oppførsel. Stoknes viser til atferdspsykologien, der det er tre faktorer som styrer våre handlinger; motivasjon, kapasitet og triggere. – Har du for eksempel lyst til å trene mer, er motivasjonen på plass. I tillegg trenger du utstyr og kapasitet til å trene, samt en utløsende trigger for å «huske» å komme i gang, for eksempel et pling fra mobilen eller en avtale om å gå sammen med en venn. På samme måte er det med våre miljøvennlige valg. Har du dårlig tid og skal hente barn i barnehagen, er ikke en sterk motivasjon til å la bilen stå nok hvis kapasitet og triggere er svake. Det er mange som er motiverte. Den utløsende faktoren som gjør det lett å handle klimarett er ofte mangelvare, sier Stoknes.
MÅ DYTTES. For å overvinne de psykologiske mekanismene som hindrer oss i å ta de riktige valgene, må det være et mål å gjøre klimavennlig atferd til en del av vår kultur. Folk må dyttes i riktig retning, og klimavennlig atferd må bli «noe vi bare gjør» i hverdagen uten å tenke over det. Det er flere mekanismer som hindrer oss fra å ta klimarette valg. Det er nemlig ikke slik at våre holdninger styrer handlingene. Ofte er det omvendt. – Vi tilpasser våre holdninger til det vi allerede gjør. En som kjører bil til jobb, støtter veiutbygging og lavere bensinpriser. De som sykler, er tilhengere av flere sykkelstier og høyere bensinpriser, sier Stoknes. Når våre handlinger ikke stemmer med vår kunnskap, føler vi behov for å rettferdiggjøre oss selv: Vi fremhever at andre er mye verre. Vi lurer oss selv til å tro at det ikke er bevist at mennesker bidrar til klimaendringer. Vi innbiller oss at våre gode miljøvalg kompenserer for de dårlige, eller at det uansett ikke nytter hva vi som enkeltmennesker gjør i den store sammenhengen. – Dette er veldig vanlig psykologi – kalt dissonans – som slår inn for å forsvare våre dårlige valg og dempe vår dårlige samvittighet, sier Stoknes.
Hvilke av disse er den viktigste forutsetningen for at du skal velge mer mijløvennlig fremover?
VI TROR PÅ POLITIKERNE. Norstat-undersøkelsen viser at troen på at myndighetene kan ordne opp, er stor blant befolkningen. 62 prosent av de spurte mener det offentlige har størst ansvar for å skape et mer miljøvennlig Norge. Bare 20 prosent mener det er opp til dem selv. – Svarene bekrefter at vi tilkjenner staten en stor rolle i omlegging mot miljøvennlig samfunnsutvikling. Men det er neppe grunnlag for å konkludere at folk fraskriver seg ansvar eller ikke bryr seg om hva de selv kan gjøre av den grunn. Det gjelder å få de 62 prosentene til å både kreve og akseptere aktiv klimahandling fra staten, også om tiltakene berører oss selv, sier Stoknes.
Vi gir staten en stor rolle i omleggingen mot miljøvennlig samfunnsutvikling.
Over halvparten mener staten har størst ansvar for å skape et mer miljøvennlig Norge.
- Per Espen Stoknes er førstelektor og forsker ved Handelshøyskolen BI.
- Stoknes forsker på klima- og miljøstrategier, økonomisk psykologi og energisystemer, og underviser blant annet i klimastrategi og atferdsøkonomi.
- Han har embetsstudium i psykologi og Ph.d-grad i økonomiske metaforer fra Universitetet i Oslo.
- www.stoknes.no
Per Espen StoknesFoto: iStockphoto
Illustrasjoner: Bodoni