BYPLANLEGGINGSEKSPERT MENER AT BILISTER BØR FÅ STÅ I KØ I NORSKE STORBYER.
WALKABILITY. Elin Børrud sin grunntanke er enkel og veldokumentert: Skal vi oppnå bærekraft, må biltrafikken ned, og da må behovet for privat bilbruk i hverdagen reduseres. Vi må bo tettere og politikerne må prioritere «walkability» – muligheten til å gå – fremfor bilisme. – I lang tid har vi planlagt utviklingen med utgangspunkt i at bilistene skal ha minst mulig problemer, men er det din rett som bilist å kjøre uhindret og aldri stå i kø? Hvis vi skal få ned biltrafikken, må bilistene tolerere at det ikke er optimal fremkommelighet hele veien fra A til Å. Dette gjelder spesielt i byene, sier Børrud.
MER ENN FORTETTING. – Å skape en kompakt by handler ikke bare om fortetting, men om å bygge slik at det er lett å gå dit du skal, sier Elin Børrud. Hun er arkitekt, byplanlegger og professor ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Gjennom forskning jobber hun med å forstå byens endringsprosesser og utnytte kunnskapen til smartere byutvikling.
BILFRITT. Hun mener det beste vil være å gjøre behovet for å kjøre bil overflødig. Det vil kreve kortere avstand mellom målpunktene, som igjen vil kreve mindre åpent areal mellom bygningene. En tettere bygningsmasse som gir bedre tilgjengelighet for gående, kan i seg selv bidra til økt trivsel og vil kreve en helt annen kvalitet på arealbruk mellom bygningene enn vi har i dag. Det innebærer at kollektivknutepunkter og alt vi trenger å nå i hverdagen, er innen rekkevidde uten bilen. En gåtur fortjener i seg selv å være en positiv opplevelse, mener Børrud. – Å gå på et fortau ved siden av en eksosfylt og støyende vei er en barriere som reduserer sjansen for at folk tar beina fatt – og da blir bilen fort løsningen. Bor du i en villavei med liten trafikk og få hindringer, er det lett å ta bilen. De fleste av oss velger det som er lettest og mest behagelig.
Vi som beboere og nabolag er mye mer opptatt av å unngå endringer enn å få til en nødvendig fortetting.
VILLATOMTENE. Og nettopp vernet av småhusområdene tett på bykjernen ser Børrud som den største trusselen mot å utvikle mer kompakte byer som kan redusere behovet for privatbil i hverdagen. – Villaområdene beslaglegger mye areal. En god og bærekraftig byvekst avhenger av at slike områder utnyttes bedre. Vi som beboere er mer opptatt av å unngå endringer enn å få til en nødvendig fortetting, og det er ikke vanskelig å forstå.
UTFORDRENDE SMÅBYER. Gjennom sitt forskningsprosjekt Exploring Compactability har hun pekt på at småbyene Ski, Lillestrøm og Asker utenfor Oslo har de største utfordringene, men også mulighetene til å tilrettelegge for «walkability». Hvordan disse følger opp de store statlige investeringene i InterCity som kommer i årene fremover, vil få stor betydning. – Hvis disse regionbyene skal bli kompakte byer, må arealene innenfor bysentrum fortettes veldig mye. Det vil gi god effekt, sier Børrud. I Asker bor det rundt 60 000 personer, bare litt mer enn i bydel Grünerløkka i Oslo der alle innbyggerne i realiteten har alt de trenger tilgjengelig innen gangavstand. I Asker er det ikke slik. – Du skal ikke langt fra bykjernen før du velger å kjøre bil. Det skyldes at veldig mange bor i rekkehus eller enebolig utenfor sentrum og ikke møter motstand før de er ute på E18.

52 PROSENT KJØRER BIL til jobb eller skole hver dag eller flere ganger i uken.
SÆRINTERESSER. Kommunene er avhengige av at private utbyggere er villige til å investere. Men myndighetene må selv ta styringen for å planlegge helheten, slik at ikke alle instanser planlegger for seg selv. Utfordringen er å få alle involverte parter til å trekke i samme retning. Det gjelder også andre offentlige særinteresser. – Det er ikke noe enkelt svar på hvordan vi løser dette. Det handler om å gi og ta. Alle ønsker en bærekraftig utvikling, og alle sektorinteressene tolker dette ut fra egne preferanser. Det er en utfordring for den kommunale planleggeren som står midt oppe i dette konglomeratet av sektorinteresser og skal gjøre en fornuftig avveining, sier Børrud.
Villaområdene beslaglegger mye areal. En god bærekraftig byvekst avhenger av at slike områder utnyttes bedre.
SLITEN GATE BLE LIVLIG BYROM. For få år siden var Torggata i Oslo en sliten gate med mye gateparkering, trange fortau, sprukket asfalt og en helning som sørget for oversvømmelse av butikkeiernes kjellere. I dag er Torggata et prakteksempel på hva Elin Børrud legger i ordet walkability. Da Sweco gikk i gang med utvikling av Torggata for seks år siden, var det med klare føringer fra Oslo kommune om at biltrafikken skulle vike plassen for syklende og gående.
SHARED SPACE. Torggata er et prosjekt løst som etter en «shared space»-modell. Fungerer det, åpner det for å føre noen av elementene videre i andre prosjekter. Shared space er en urban tilnærming som tilstreber en deling mellom gående og kjørende. – Sweco jobber også med tilsvarende oppdrag i Tollbugata og på Tullinløkka i Oslo. Der er det andre forutsetninger fordi både trikk og busstrafikk skal med i beregningen. Da kan du ikke gjøre de samme grepene, men erfaringen fra Torggata tar vi med oss videre, sier Oddrun Helen Hagen i Sweco, som har en master i fysisk planlegging. – Viljen til å si at bilen ikke har noen prioritet i dette prosjektet, var en viktig forutsetning for å lykkes med prioritering av gående og syklende. Samtidig har målet vært å skape et hyggelig og uhøytidelig byrom som innbyr til å tilbringe tid der, fortsetter Hagen. Hun har sammen med landskapsarkitekt Marc Ebhardt ledet oppdraget for Sweco. Nå regjerer syklistene i kjørebanen som er gjort smalere. Biltrafikken begrenses i det store og hele til varelevering på utvalgte stoppesteder. Nye, brede fortau har gitt rom for butikker og kafeer og innbyr til uteservering.
- Elin Børrud er arkitekt og byplanlegger, og ansatt som professor ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås i Akershus.
- Børruds hovedinteresse er å forstå byens transformasjonsprosesser og hvordan vi kan bruke denne forståelsen til en smartere planlegging.

Foto: Amund Johne, Oddrun Helen Hagen, Johnny Syversen
Illustrasjoner: Bodoni