NYE ENERGIKRAV – ET SKRITT TIL SIDEN

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET har foreslått nye regler for energikrav til bygg. Thunes har sammen med sivilingeniør Elin Skjerven Talhaug utarbeidet en høringsuttalelse til byggteknisk forskrift, der Sweco redegjør for selskapets syn på de nye reglene. De konkluderer at det er positivt at energikravene i den nye forskriften skjerpes, men negativt at direktoratet samtidig lemper på krav knyttet til utvikling av fremtidige bærekraftige løsninger.

SKJERPER, MEN LEMPER. Energikravene skal skjerpes til passivhusnivå i 2015, og nesten nullenerginivå i 2020. Denne strategien følges opp, men samtidig lemper direktoratet i sitt forslag på kravene om bruk av energikilde. – Direktoratet ønsker å bevege regelverket i retning av en mer elektrifisert byggsektor. Dette kan meget vel være riktig strategi om en del år, men vi mener tiden ikke er moden for dette ennå. Norsk, høyverdig elektrisitet fra klimavennlig vannkraft bør benyttes som erstatning for energibruk knyttet til negative klimagassutslipp, mens lavverdig bygningsoppvarming hovedsakelig bør dekkes av andre alternativer som solenergi, varmepumper, fjernvarme og bioenergi. Forslaget, slik det nå foreligger, stimulerer ikke til bruk av disse energikildene, som er sentrale elementer om vi skal oppnå visjonen om nullutslippssamfunnet, sier Thunes. Siden innføringen av de nye forskriftene, har disse utfordringene også blitt svært tydelige. Dette førte til at DIBK (Direktoratet for Byggkvalitet) i mars 2015 valgte å trekke tilbake veiledningsteksten i påvente av en ny evaluering av dette punktet. – Vi kan håpe på at dette fører til en bedre endelig formulering når dette arbeidet foreligger, fortsetter Thunes.

ET BEDRE MÅL. Direktoratet foreslår å fortsatt bruke netto energibehov som mål for energieffektivitet. Thunes og Talhaug mener at dette har vært fornuftig så langt, men at tiden nå er moden for å gå over til levert energi som beregningspunkt. Det vil rette søkelyset mot energiforsyningen, og det er det vi nå trenger. Poenget er at byggkravene etter innstrammingene i forrige revisjon – TEK 10 – nå har fått tilnærmet optimal teknisk-økonomisk standard. Da må regelverket nå i større grad ivareta det overordnede målet om faktisk reduksjon i tilført energi og derav reduserte klimagassutslipp. – Dersom beregningspunktet hadde vært satt til levert energi ville man hatt den fleksibiliteten man ønsker for å kunne velge den realistisk mest energiøkonomiske utformingen av hele bygget, inklusive alle tekniske systemer. Vi ønsker å flytte beregningspunktet slik at vi også får med hvor energien kommer fra og hvordan den er produsert, sier Talhaug.

TRENGER EKSPERTISE. Sweco er også skeptisk til forslaget om å fjerne tiltaksmetoden, som gjør det mulig å beregne selve byggets energikvalitet på en enklere måte enn ved å beregne en energiramme. Dette må imidlertid ses i sammenheng med ønsket om å flytte beregningspunktet til levert energi. – Forslaget om å fjerne den letteste måten å dokumentere energieffektivitet på, er et dårlig forsøk på å forenkle forskriften. Å gjøre noe mindre tilgjengelig kan vanskelig kalles en forenkling. Konsekvensen av dette forslaget blir at alle som skal sette opp et bygg nå er nødt til å leie inn ekspertise med analysekompetanse for å gjøre disse beregningene. Det er bra for oss som kan det, men det vil ikke være riktig bruk av ressurser i en rekke sammenhenger, sier Talhaug.

SER HELHETEN. En teknisk forskrift av denne typen er et viktig dokument. Sammen med ulike norske standarder danner det et felles rammeverk og et felles begrepsapparat for alle som skal sette opp bygg. Utfordringen er at kortsiktig gevinst ikke nødvendigvis harmonerer med langsiktige løsninger. Derfor har Sweco vært opptatt av å gå kritisk gjennom forslaget for å se om det bringer utviklingen i ønsket retning. Thunes understreker at det er viktig at Sweco uttaler seg i denne saken. – Sweco er et av de største flerfaglige, rådgivende ingeniørselskapene, og innen tekniske installasjoner representerer vi det største samlede fagmiljøet i Norge. Dermed er vi i stand til å se en helhet som andre aktører kanskje ikke ser i samme grad. Vi har heller ingen produkt- eller kommersielle interesser som påvirker våre oppfatninger av forskriften, og kan derfor fremme de beste, helhetlige løsningene ut fra vår samlede fagkompetanse.