God klimapolitikk i byene går ikke automatisk hånd i hånd med et godt byliv. Planleggingen må være helhetlig og gjøre det attraktivt for mennesker å bo i byen.

Oslo står foran en stor befolkningsvekst, og kommunen har satt ambisiøse mål for klimapolitikken. Planen for det grønne skiftet og vedtatt klima- og energistrategi er å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2020, og legge til rette for 95 prosent reduksjon frem mot 2030. Viktige virkemidler er fortetting, som å bygge i høyden ved eksisterende kollektivknutepunkter.

– Økt urbanisering er positivt fordi det kan redusere transportbehovet og dermed bidra til lavere klimagassutslipp. Men i iveren etter fortetting må alle aktører spille på lag og bidra til at folk har lyst til å bo i byen. Ensidig oppmerksomhet på å utvikle mest mulig energieffektive bygg, kan gå på bekostning av bokvaliteten. Nytenking rundt tekniske løsninger er nødvendig, for eksempel at solskjerming både gir beboere dagslys og utsyn og skjerming mot solen. Attraktivitet handler både om inne- og utemiljø, sier Mette Eng Pedersen, avdelingsleder for Plan og landskap i Sweco.

Mette Eng Pedersen er opptatt av det gode byliv.

I IVEREN ETTER FORTETTING MÅ ALLE AKTØRER SPILLE PÅ LAG OG BIDRA TIL AT FOLK HAR LYST TIL Å BO I BYEN. ENSIDIG OPPMERKSOMHET PÅ Å UTVIKLE MEST MULIG ENERGIEFFEKTIVE BYGG KAN GÅ PÅ BEKOSTNING AV BOKVALITETEN.

– Mette Eng Pedersen

KREVENDE HELHET. Helhetstankegangen er Eng Pedersens kjepphest når Oslo nå står foran store byutviklingsprosjekter. I øst peker Hovinbyen seg ut som et mulig pilotprosjekt, der innovative løsninger innen energi, overvannshåndtering og byggeteknikk kan etableres. Her vil det også være muligheter for å etablere nye boformer med større grad av delingsarealer. På Fornebu i Bærum kommune på grensen til Oslo er det også fortsatt store områder som skal bebygges. Fornebu planlegges nå med rundt 10.000 boliger, en dobling av tidligere planer. – Det er krevende å planlegge helheten. For å få til det gode byliv er det viktig at vi jobber på tvers av profesjoner. Ingeniører, arkitekter og landskapsarkitekter og andre må samarbeide, og vi må også involvere dem som skal bo og arbeide i området det bygges. Dette krever både tverrfaglig og strukturert planlegging fra tidligfase til byggefase. Vi erfarer at fortrinnet med å ha egen ekspertise på de fleste fag øker forståelsen for hvordan de ulike fagområdene henger sammen. Da oppnår vi best mulige løsninger. Nøkkelen til suksess er både samhandling og evnen til å tenke nytt og smart. Sweco ønsker å invitere bredt til slike typer partnerskap, sier Eng Pedersen.

DET ER KREVENDE Å PLANLEGGE HELHETEN. FOR Å FÅ TIL DET GODE BYLIV ER DET VIKTIG AT VI JOBBER PÅ TVERS AV PROFESJONER.

– Mette Eng Pedersen

SER TIL SVERIGE. I Stockholm er Sweco Sverige involvert i å planlegge gater- og byrom for Norra Djurgårdsstaden – et av Europas største byutviklingsområder. Målsetningen er å utforme en klimanøytral og fremtidsrettet bydel, der miljø, økonomi og sosial bærekraft blir ivaretatt gjennom en helhetlig tankegang og planlegging. Restriksjoner for privatbiler og god tilrettelegging for miljøvennlige transportmidler, kan tjene som modell for en fremtidig byutvikling i Oslo. – Før planla vi for privatbilen, og alt handlet om å få bilen frem. Nå planlegger vi for å gjøre byene levende og attraktive for mennesket. Når vi jobber med utvikling av byområder, er vi opptatt av at de skal være mest mulig komplette. Alle som bor der skal få dekket sine daglige behov i nærområdet uten å bruke bil. Det skal ikke være nødvendig å reise langt til skole eller butikk, og det må være mulig å nå barnehagen til fots eller på sykkel.

FØR PLANLA VI FOR PRIVATBILEN, OG ALT HANDLET OM Å FÅ BILEN FREM. NÅ PLANLEGGER VI FOR Å GJØRE BYENE LEVENDE OG ATTRAKTIVE FOR MENNESKET.

– Mette Eng Pedersen

TENKE ANNERLEDES. I dag er det praktisk talt håpløst for en 20-åring å kjøpe seg inn i boligmarkedet i Oslo uten hjelp fra foreldre. Eng Pedersen fremhever at det er mulig å tenke seg en annerledes sammensetning av bebyggelsen, der vi i større grad deler arealene, både ute og inne. – Det har vært lite endring i hvordan man tenker bolig. De som kommer etter oss har et annet tankesett. De deler mer enn det vi som har levd en stund er vant med, og vil ønske å bo og jobbe på en annen måte enn det vi er vant med i dag. Dette er viktig å ha i bakhodet, ikke minst med tanke på å få ned kvadratmeterprisen og sikre en god bredde i befolkningssammensetningen. I så måte har den voksende delingsøkonomien allerede gitt oss en smakebit på et trendbrytende og nytt tankesett vi vil se mye mer av.

DET GRØNNE SKIFTET
  • Oslo skal bli Europas miljøhovedstad. Klimapolitikken vil ikke bare gi reduserte klimagassutslipp, men vil også bety mer liv i byen, renere luft, flere sykkelveier og enda bedre kollektivtransport.
  • “Det grønne skiftet – Klima- og energistrategi for Oslo” viser hvordan vi vil trappe opp tempoet i klimapolitikken og gjøre Oslo til en fossilfri by.
  • Målet er å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2020 og med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.
  • Kilde Oslo kommune