INVESTORENE KREVER GRØNNE BYGG

EN UNDERSØKELSE Kantar TNS har utført for Sweco og miljøorganisasjonen ZERO blant store finansforetak og byggeiere, viser at eiendomsinvestorer mener de tar en vesentlig risiko ved å ikke velge miljøsertifiserte bygg. Utenlandske eiendomsinvestorer leder an utviklingen. De store norske investorene henger med, mens de mindre aktørene og det offentlige henger etter.

– Dette handler om risikostyring. Mens det tidligere ble oppfattet som risikabelt å investere tungt i godt miljø og effektiv bruk av energi, oppfattes det nå som risikabelt å ikke gjøre det, forteller en av respondentene i undersøkelsen.

ZERO mener at de nye signalene fra långiverne kan gi store effekter i byggemarkedet.

– At miljøbygg nå har en lavere risiko enn ordinære bygg, kan gi svært store effekter for energieffektivisering. Når markedskreftene og miljø spiller på lag, vil dette kreve at alle utbyggere må tenke klima og miljø for å i det hele tatt kunne realisere byggeprosjektene sine. Dette kan endre hele markedet for næringsbygg, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.

STRAMMER KRAVENE. I flere land har bankene nå begynt å benytte kredittmodeller med miljøscore. Samtidig strammer myndighetene til kravene, og de byggeierne som har gamle bygg risikerer i fremtiden å måtte bruke store beløp på rehabilitering. Er byggene sertifiserte, reduseres risikoen betydelig.

I Norge har Stortinget gjennom Energimeldingen satt et tydelig mål om energisparing på 10 TWh innen 2030, men uten å komme med forslag til konkrete tiltak. Respondentene er enige om at det er en god og viktig trend at internasjonale investorer nå forlanger sertifiseringer, og et meget viktig bidrag for å nå målet.

STORE FORSKJELLER. En rekke av de store private bedriftene velger på eget initiativ å ha høye miljøstandarder, og iverksetter store rehabiliteringsprosjekter for å få mer energieffektive bygg. Samtidig oppfattes stat og kommune som mye mindre ambisiøse. De setter rammer, retningslinjer og mål, men tar ikke sine egne ambisjoner alvorlig nok, hverken på egne bygg eller som leietaker. De har mye oppmerksomhet på pris og for lite på livssykluskostnader for byggene, fremgår det.

– Min erfaring er at det er store forskjeller blant de offentlige byggherrene. Noen er best i klassen med tanke på å følge opp ulike miljøtemaer og å bruke livssykluskostnader aktivt, sier Mikael af Ekenstam, fagsjef bærekraft i Sweco.

Han trekker frem Statsbygg som et godt eksempel på et selskap som går foran med tanke på gode materialvalg, stiller strenge krav og følger dette opp på en strukturert måte i sine prosjekter.

– Men de har så langt ikke sett nytten av å gjennomføre selve sertifiseringen av sine bygg. Har man som byggherre god innkjøps- og miljøkompetanse, vil man kunne få til gode miljøbygg uten å gå veien via et miljøsertifiseringssystem, men det er vel de færreste av de mindre byggherrene som har dette i egen virksomhet, sier fagsjefen.

LAVERE DRIFTSKOSTNADER. For finansielle investorer er det et viktig poeng at energieffektive bygg har lavere driftskostnader. Det gir seg utslag i lavere felleskostnader, og dermed mulighet for å øke leien uten at leietaker må betale mer. Da Sweco bygget nytt kontor i Bergen, inngikk selskapet avtale om høyere husleie mot at bygget ble maksimalt energieffektivt.

– Det er nok fremdeles slik at mange leietakere er mer opptatt av hva de betaler i leie enn hva felleskostnadene og energikostnadene er. Men de største aktørene er meget profesjonelle, og vår oppfatning er at mange er villige til å forhandle frem løsninger der økt leie godtas mot lavere felleskostnader, sier en av aktørene i undersøkelsen.

STØTTE I NORGE. I Norge er det mulig å få betydelig økonomisk støtte til energieffektive bygg. Statlig eide Enova bruker hvert år rundt to milliarder kroner i støtte til miljøtiltak. Dermed kan investeringer i miljøbygg som i utgangspunktet fremstår som dyre, gjøres rimelige når man tar hensyn til tilskuddene fra Enova.

– Min anbefaling er helt klart å sette seg godt inn i både hva sertifiseringsordningene innebærer og hvilken støtte som kan gis fra Enova. Det gjelder ikke bare for nybygg, men også for rehabilitering av eksisterende bygg. Vår erfaring er at det kan være betydelige beløp å spare over fem til ti år, sier en respondent.

GODT MATERIALVALG. Af Ekenstam trekker også frem godt materialvalg som en faktor som har fått lite oppmerksomhet. Så langt sankes det forholdsvis få poeng i material-emnene i BREEAM-NOR i norske prosjekter. Men som investor med et langsiktig perspektiv og ambisjon om å redusere risikoen, er det grunn til å være oppmerksom også på dette, mener han.

– Asbest og PCB er to historiske eksempler på at materialvalg kan gi høye, uforutsette kostnader både i drifts- og avhendingsfasen. Det velges fortsatt mange produkter i norske byggeprosjekter med materialer vi vet kan være farlige, men som vi vet for lite om til å forby. Prosjektering for ombruk og gjenbruk er også typiske ting som på lengre sikt vil kunne føre til lavere kostnader knyttet til bygget, og som da vil kunne redusere risikoen for investorene.

Les hele rapporten her