LEDER SYKEHUSSATSING I TI ÅR

23. mai i år innviet statsminister Erna Solberg første byggetrinn av det nye Barne- og ungdomssykehuset (BUS1) som har vært under bygging siden 2011. Nå er prosjekteringen av byggetrinn to (BUS2) i gang, den største utbyggingen siden Sentralblokken ble tatt i bruk i 1983.

Swecos Jarl Knarvik har vært med hele veien siden 2007. Først som prosjekteringsleder for byggetrinn én, med et bruttoareal på 28 000 m2. I 2014 gikk han i gang med prosjekteringsledelsen av forprosjektet for byggetrinn to som utgjør et bruttoareal på 50 000 m2. Det gjør det totalt 79 000 m2 store Barne- og ungdomssykehuset til et komplett sykehus med fødeavdeling som flytter fra Kvinneklinikken.

INGEN NYBEGYNNERJOBB. Totalinvesteringen er svimlende 5,4 milliarder kroner.

– Jeg er engasjert av Helse Bergen til å styre to prosjekteringsgrupper med ingeniører og arkitekter. Det er et komplisert prosjekt med mange utfordringer. Å bygge sykehus er ikke som å sette opp et kontorbygg eller bygge vei, sier Knarvik.

Prosjekteringsledelsen omfatter blant annet å organisere og styre møter med tverrfaglige gjennomgåelser, strukturere arbeidet og dele det inn i mindre enheter, lage fremdriftsplaner og sørge for at rådgiverne følger opp det byggherren vil de skal gjøre. Jobben krever erfaring fra byggebransjen og god innsikt i de forskjellige ingeniør- og arkitektfagene. Helse Bergen ved Prosjektkontoret har høy kompetanse og lang erfaring fra bygging på Haukeland, og stiller med egen organisasjon som ivaretar prosjektledelsen. Det er ikke er vanlig ved slike prosjekter i sykehussektoren, der alle nye sykehusprosjekter over en viss størrelse styres av Sykehusbygg.

LEGGER LISTEN HØYT. Det nye bygget har overveiende glassfasader i sengeetasjene, som utgjør langstrakte bygningskropper («tangenter»), hvilende på en «base» i 3. etasjer med skiferstein som forblending.

Sykehuset skal tilfredsstille passivhusstandard og lagrer blant annet overskuddsvarme i 150 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken. Hele BUS2 vil bli gjennomført utelukkende med digitale verktøy, såkalt «digital samhandling». Ikke én tegning trykkes på papir. Entreprenørene må selv eventuelt må ta ut tegninger på papir fra BIM-modellen. Modellen skal også brukes på byggeplass, der entreprenøren også skal legge data rett inn i modellen som skal danne grunnlag for sykehusets FDV-system.

AVANSERT TEKNOLOGI. Det finnes få standardiserte løsninger for sykehusbygg. Mengden avanserte tekniske systemer krever spesialkompetanse innen en rekke fagområder. Den minste endring får som regel tverrfaglige konsekvenser som kan være en utfordring å løse når bygningskroppen ikke er større enn den må være. Hver eneste kvadratmeter koster penger.

– Å forstå brukerprosessene og sørge for en god dialog mellom rådgiverne og byggherren er avgjørende for vellykket prosjektering. Her skal det bygges et komplett sykehus med operasjonsstuer, radiologiavdelinger, medisinske gasser, transportsystemer, rørpost, avfallssugeanlegg, nødstrømsystemer og en rekke andre tekniske systemer som ikke finnes i vanlige bygg. Det er plasskrevende og faglig utfordrende. Skal du fungere som en selvstendig rådgiver må du ha peiling på dette, sier Knarvik.

RIVENDE UTVIKLING. Teknologiutviklingen, særlig på medisinteknisk utstyr (MTU), er en annen faktor som må tas med i beregningen.

– Vi vil jo gjerne ha det mest moderne sykehuset med det mest moderne utstyret, og da blir det utfordrende å planlegge når planleggings- og byggefasen strekker seg over en så lang periode som her.