BYGGER LEVEBRØD AV TRE

Du skal ikke langt ut av småbyene rundt Mjøsa før du møter den distinkte duften av gran og furu. Man skulle kanskje tro at det renner et snev av kvae i blodet på den lokale ekspertisen.

– Det er stort sett bare tilfeldigheter at det var her vi havnet, bedyrer Magne Aanstad Bjertnæs, som leder Swecos tre-gruppe i den nordligste av mjøsbyene.

STARTET MED BRUER. Æren for å ha bygget opp ekspertmiljøet gir han til Rune Braanaas Abrahamsen som i dag er administrerende direktør i Moelven Limtre, en av Swecos nærmeste samarbeidspartnere på trekonstruksjoner. Abrahamsen startet opp i Lillehammer på 1990-tallet. Med seg i bagasjen hadde han kunnskap om å bygge i tre fra studier ved det som den gang het NTH i Trondheim.

– Vegvesenet i region øst var tidlig ute med å vise interesse for å bygge større, moderne trebruer. Teknologien for knutepunkter som ble utviklet i forbindelse med hallene til Lillehammer-OL var også svært viktig for utviklingen av de moderne trebruene. Sweco ble tidlig involvert i disse bruprosjektene og dette ble starten for tre-gruppen i Lillehammer. Dette var starten for å kunne bygge større og mer robuste konstruksjoner i tre. Der videreutviklet vi teknikkene våre, forteller Bjertnæs.

LITEN GRUPPE. Siden har det balet på seg. Gruppen var involvert i de siste utbyggingene på Gardermoen og prosjekterte store trekonstruksjoner under gjenoppbyggingen av Nordre-kvartalet i Trondheim som brant i 2002. Med Treet i Bergen, som sto ferdig i 2015, prosjekterte gruppen verdens høyeste trehus. Hele tiden har de hatt store og små trebru-prosjekter gående parallelt, senest Norsenga-brua i Kongsvinger. Nå er det Mjøstårnet i Brumunddal som stjeler oppmerksomheten. Der er Sweco rådgivende ingeniør. Hotellet blir med sine 18 etasjer og over 80 høydemeter verdens høyeste trebygg. Igjen. I tillegg til prosjektering av trekonstruksjonene for Moelven Limtre er også Sweco engasjert på brann, akustikk og fundamentering. Man skulle kanskje tro at arbeidet krevde en liten hær, men slik er det ikke.

– Vi har hele tiden vært en liten gruppe. I dag er vi syv stykker, og vi har vel aldri vært flere. Underveis har vi alltid jobbet tett med andre Sweco-kontorer og bruavdelingene i Oslo og Bergen. Under byggingen av Treet i Bergen var det også med fagfolk fra bergenskontoret. På det meste sysselsatte vi opp mot 14 medarbeidere i arbeidet som gikk gjennom Lillehammer-kontoret, sier Bjertnæs.

BRA FOR KLIMAREGNSKAPET. Tre er åpenbart i vinden, men hva er årsaken til den økte etterspørselen? Bjertnæs tror forklaringen delvis ligger hos politikerne og strengere krav om å tenke miljø når det offentlige bygger.

– Byggebransjen står for en god del av Co2-utslippene i Norge. Å erstatte en betongsøyle med en tresøyle er bra for klimaregnskapet. Vi ser at stadig flere kommuner ønsker å bygge nye skoler i tre. Det er blitt veldig populært, og her er vi også involvert i flere prosjekter. Samtidig blir brannrådgivningsbransjen mer og mer trygg på tre, og med store tverrsnitt som vi benytter, er også brannsikkerheten meget god.

INGEN ABSOLUTT GRENSE. Med verdensrekorder på løpende bånd, er det betimelig å spørre hvor høyt det er mulig å bygge i tre.

– Mjøstårnet er bare 16 meter bredt, og med et så lite «fotavtrykk» er vi nok tett på at strikken er strukket til det ytterste. Men dersom fotavtrykket er bredt nok, er det ingen absolutt grense for hvor høyt det er mulig å bygge, forklarer Bjertnæs.

Mjøstårnet blir for øvrig bygget med lokal gran. Det er nok av materiale å hente i de dype østlandsskogene. Kortreist er det også. Trebygg trenger heller ikke bli særlig dyrere enn konstruksjoner i stål eller betong.

– Vi har vunnet flere konkurranser sammen med entreprenører som har møtt konkurrenter som stiller med stål og betong. Mjøstårnet og Treet er nok litt dyrere enn tradisjonelle bygg, men de enkleste trebyggene kan du bygge med vanlig reisverk og litt kraftige dimensjoner. Kostnadsbildet trenger ikke bli vesentlig endret. Noen ganger kan det faktisk bli billigere å bygge i tre, og holdbarheten står ikke tilbake fra noen av de andre materialene, sier Bjertnæs, som slo seg sammen med tre-gruppen i Lillehammer i 2010.

PRISDRYSS. Siden den gang er det tre det har gått i for 38-åringen som tidligere i år ble belønnet for sitt arbeid med Nordic Wood Award, en pris nettverket Nordiske Trebyer deler ut. Juryen berømmet Bjertnæs for hans unike spisskompetanse og beskrev ham som en av Europas dyktigste ingeniører innen trebruk.

– Det var overraskende og morsomt, sier Bjertnæs, som av juryen også ble beskyldt for å jobbe med tre «døgnet rundt».

– Jeg jobber ikke døgnet rundt. Det er å ta litt hardt i, men det surrer og går!