Lysene på et sykehus slukkes aldri. Det skal aldri gå tomt for varmtvann og det tekniske utstyret skal alltid være klart til bruk. Går det an å gjøre et så energikrevende bygg miljøvennlig?

Snart får Haugesund sjukehus nytt liv. I 2021 skal 20 000 nye kvadratmeter stå ferdig. Deretter skal 11 000 kvadratmeter bygges om. Det nye sykehusbygget skal være et passivhus, og flere andre tiltak vil gjøre det til et «grønt» sykehus.

Swecos Olav Sveinall er disiplinleder for VVS-prosjekteringen av det komplekse bygget. Ifølge han er sykehus noe av det mest kompliserte en VVS-ingeniør kan komme borti. Og noe av det mest spennende.

Sykehus er noe av det mest kompliserte en VVS-ingeniør kan komme borti. Og noe av det mest spennende.

– Olav Sveinall

Vil du bygge fremtidens sykehus med oss? Se alle våre ledige helsebygg-stillinger her.

– Som ingeniør er det interessant å få lov til å bidra til utviklingen av et sykehus. Her er det spesielle anlegg man ikke finner i andre bygg, og de tekniske løsningene må være gode. Ventilasjon er for eksempel viktig for å holde kontroll på bakterier og mulige smittekilder, forklarer Sveinall.

Han setter pris på at byggherren ber om løsninger med lavere miljøpåvirkning, og forteller at miljø og bærekraft stadig blir viktigere når man jobber med store statlige foretak.

VARMTVANNET SKAL VARMES AV CO2. Alle sykehus har et enormt varmtvannsforbruk, og for å redusere energibruken på sykehuset i Haugesund skal CO2 brukes for å varme vannet.

– En vanlig varmepumpe vil ikke generere nok varme til tappevannet, derfor har vi valgt en varmepumpe med CO2. Dette garanterer at det alltid vil være nok varmt vann, samtidig som det reduserer energibruken, forteller Sveinall.

Sykehuset skal være et passivhus, men for å få det til, må noe av energien sykehuset bruker gjenvinnes.

– Målet er å finne gode løsninger for å ta vare på overskuddsenergien, fortsetter han.

LYSTGASS ER KLIMAVERSTING. Sykehus er ikke bare svært energikrevende, de benytter også miljøskadelige gasser. På Haugesund sjukehus har de nå prosjektert et renseanlegg som skal samle opp og bryte ned lystgass. Dette er noe miljøansvarlig i prosjektet, Swecos Mikael af Ekenstam, er veldig fornøyd med.

– Glemmer man hvor skadelig lystgassutslipp er, og slipper den rett ut, er det faktisk mer skadelig for klimaet enn energibruken til sykehuset. Derfor er det viktig at vi har fått på plass denne løsningen, forklarer Ekenstam.

BRUKER DAGSLYS FOR Å SPARE ENERGI. Også i Danmark er miljøvennlighet og bærekraft viktig når sykehus skal bygges. I 2018 skal Rikshospitalet i København få et nytt tilbygg, og for byggherren var optimal utnyttelse av dagslys svært viktig da de valgte vinnerprosjektet.

Jette Theilbjørn i Sweco Danmark har vært prosjektassistent for utbyggingen. Hun trekker frem at selve utformingen av bygningen er gjort for å spare energi.

Det nye bygget har fått en sikk-sakk-form slik at dagslyset kan utnyttes maksimalt.

– Jette Theilbjørn

– Det nye bygget har fått en sikk-sakk-form slik at dagslyset kan utnyttes maksimalt i de områdene hvor det er viktigst. Dette gjør at vi kan spare på behovet for kunstig belysning, sier Theilbjørn.

Sweco har levert alle ingeniørfagene i prosjektet, og Theilbjørn trekker frem dagslysberegninger som viktige i prosjekteringen av den nye Nordfløyen.

– Vi gjorde dagslysberegninger for å se hvor dagslyseffekten var best. Disse målingene viste oss hvor det var behov for fleksibel solavskjerming. Den fleksible solavskjermingen gjør at vi reduserer energibruk knyttet til nedkjøling om sommeren, forteller Theilbjørn.

Beregningsmodellen har gjort at energiforbruket reduseres, samtidig som det skapes gode dagslysforhold uten at det går utover inneklimaet.

Det er altså mulig å svekke energibruken til sykehusene. Smarte løsninger for oppvarming, dagslys og nedbryting av giftige gasser er noen av tiltakene som bidrar til å gjøre de store sykehusene grønne.