SMARTTELEFONENE INNTAR SYKEHUSENE

Teknologiutviklingen på sykehusene går i en rivende fart. Stadig mer teknologi dyttes inn på operasjonsstuer og venterom. Unødvendige arbeidsoperasjoner skal fases ut. Logistikken skal strømlinjeformes. De digitale løsningene vil styre hverdagen til både brukerne og dem som jobber der.

– Vi er nok inne i det vi kan kalle en brytningstid, der målet er å utnytte dødtid og rasjonalisere antall løpemeter for personalet ved hjelp av digitale løsninger, sier Swecos Geir Berge, elektroingeniør og fagansvarlig for elektro under prosjekteringen av nye Haugesund Sykehus.

Sykehuset nord i Rogaland skal stå ferdig i 2021. Nybygget på 18 000 kvadratmeter vil være proppfullt av teknologi, elektronikk og digitale hjelpemidler som skal gjøre det lettere å dokumentere personalets tidsbruk og oppfølging av pasientene.

– Samfunnet for øvrig bygges mer og mer opp rundt selvbetjening, og helsesektoren følger etter. For sykehuset og brukerne kan det bli en stor overgang når de må forholde seg til smarttelefoner eller en skjerm, sier Berge som trekker frem to vesentlige faktorer som ligger til grunn for utviklingen.

Vil du bygge fremtidens sykehus med oss? Se alle våre ledige helsebygg-stillinger her.

«VEL MØTT». Det første er meldingshåndteringssystemet «Vel møtt» som Helse Vest skal installere på alle sine sykehus, og som blir tatt i bruk i sin helhet ved nybygget for Haugesund Sykehus.

Når pasienten ved ankomst registrerer seg på en skjerm og får instrukser om hvor hun skal gå, går det direkte melding til personalet om at pasienten er på vei. Deretter går det slag i slag. Alle data om pasienten formidles elektronisk til alle instanser som vil komme i befatning med pasienten. Kjøkkenet får beskjed om at en ny pasient er på plass, med informasjon om eventuelle matintoleranser. Korridordisplay, blinkende lamper og alarmer i gangene er en saga blott. Pleiernes smarttelefoner blir programmert mot riktig seng, og når pasienten tilkaller hjelp, går meldingen til riktig pleier. Kun den som har ansvar for pasienten kvitterer. Hvis vedkommende ikke er tilgjengelig eller er opptatt, går meldingen til en backup som stepper inn.

Når pasienten skrives ut, vil også det foregå selvbetjent via skjermen i resepsjonen. I samme øyeblikk får kjøkkenet melding om at pasienten er ute. Rengjøringspersonalet får beskjed om at sengen er ledig og rommet klart for rengjøring. Når rommet er rengjort, blir sengen registrert som ledig. Regningen betaler pasienten smidig uten å behøve å snakke med noen.

KRITISK STRØMFORSYNING. Den andre vesentlige teknologiske faktoren er trådløse nett. I og for seg ikke splitter ny teknologi, men like fullt et verktøy som mer eller mindre kommer til å ta over for eksempel lagerstyringen på sykehusene. Stadig mer utstyr av medisinskteknisk karakter krever trådløst nett. I fremtiden ser en for seg at hver enkelt enhet på lageret utstyres med en sporingsbrikke, og det blir lett å finne ut hvem som hentet ut instrumenter eller medisiner. Og når beholdningen er i ferd med å gå tom, sørger teknologien for å bestille nytt og sikre rett utstyr til rett tid.

– Teknologiavhengigheten vil gjøre behovet for kontinuerlig strømtilførsel til en enda større kritisk faktor enn i dag. Vi må ha dobbelt opp av dieselaggregater og UPS (avbruddsfri strømforsyning). I noen rom avhenger alt av oppegående strømforsyning, og strømbrudd er ikke akseptabelt. Lysstyring og justering av varme, kjøling, ventilasjon etc. på det enkelte rom, er avhengig av elektronikk som må programmeres. Konsekvensen er at driftsavdelingen kommer til å få mer behov for ekspertise og må forberede seg på å få ingeniører inn i driften, eller leie inn tjenester, sier Berge.

SVÆRT KOMPLEKS. Så hva kommer fremtidens sykehus til å kreve av dem som skal tegne, prosjektere og bygge dem?

Berge beskriver et sykehusprosjekt som «å sette sammen et bygg bestående av elementer fra alle andre bygg». Et sykehus er en kombinasjon av hotell, laboratorium, sterile rom, operasjonsstue, tradisjonelle kontor, garderobe, kantine og auditorium for å nevne noe. I tillegg kommer alle avanserte maskiner og systemer som skal dyttes inn i det samme bygget.

– De tekniske rommene krever mye mer plass og må bygges dobbelt så store som for et tiår siden. Prosjekteringen er svært kompleks og vil kreve mer ekspertise på alle fagfelt. Hvis du bare har erfaring med å bygge kontorer, kommer du til kort. Ikke minst må du ha kunnskap for å stille de rette spørsmålene. Det tilegner man seg gjennom å jobbe med sykehusprosjekter.

3D-VISUALISERING. Ved Haugesund sykehus skal hele prosjektet modelleres i 3D. Der er brukerne blitt involvert i planleggingsfasen.

– Det krever et øvet øye å se feil og mangler på en tegning. Det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan et rom vil fungere når en ser det i 3D. Spesielt nyttig er dette for brukerne som kanskje ikke er så vant til å «lese» plantegninger. Derfor har en gått gjennom rom for rom med brukerne med 3D-visualisering som viser inventar og møbler slik det kommer til å bli. Det er viktig å få tilbakemeldinger tidlig, for når byggingen starter er toget gått, sier Berge.

For de prosjekterende har verktøyet også vært brukt til kollisjonskontroll av føringsveier og utstyr over himling. Målsettingen er at alt som skal bygges, er modellert inn.