UNIKT MUSEUM PÅ HISTORISK GRUNN

Sweco Telemark har sammen med arkitektfirmaet Point AS levert prosjektering for vernebygget over kjelleren på oppdrag av Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).

KREVENDE OPPDRAG. Tungtvannskjelleren ble funnet intakt i 2017, og oppgaven vår har vært meget spesiell og krevende, i og med at alt er fredet, sier Stig Garberg. Han er seniorrådgiver i prosjektledelse ved Swecos avdeling i Seljord. Under arbeidet med kjelleren var han leid inn av NIA, mens Roger Magnushommen fra Sweco ledet prosjekteringsgruppen.

– Samarbeidet med Point og NIA har vært utmerket, og det samme gjelder forholdet til vernemyndighetene som vi hadde møter med hver fjortende dag. Skissen ble godkjent i oktober og prosjekteringen startet i januar, sier Garberg.

HELTER FRA TELEMARK. Det var i februar 1943 at norske motstandsmenn gjennomførte operasjonen mot Hydro-fabrikken på Vemork i Rjukan. Den ble den mest kjente sabotasjeaksjonen i Norge under Andre verdenskrig, der unge dristige menn forserte det stupbratte juvet og tok seg usett inn på fabrikkområdet. I kjelleren monterte de sprengladninger og kom seg ut igjen uten å løsne skudd.

Aksjonen har vært filmatisert en rekke ganger, blant annet i storfilmen «The Heroes of Telemark» med Kirk Douglas og den omfattende dramaserien på NRK i 2015. Den mest troverdige filmen er nok «Kampen om tungtvannet» som ble laget allerede i 1948, der flere av sabotørene hadde samme roller som i virkeligheten.

JAKTEN PÅ KJELLEREN. Tungtvannsaksjonen var fantastisk, og jakten på tungtvannskjelleren var også et eventyr, om enn på en fredelig måte, sier Garberg.

Under krigen var det umulig å bombe rommet der tungtvannsproduksjonen foregikk, fordi det lå under en mastodont av et bygg, kalt «Vannstoffen». Men i 1977 ble hele fabrikken sprengt og revet og alt var borte, trodde man.

For i 2017 startet Europas største industrielle utgraving på Vemork. Det ble oppdaget et vindu som førte inn til et rom, naborommet til der aksjonen skjedde. Det viste seg at kjellerområdet der det ble fremstilt tungtvann, var mer eller mindre intakt.

I SABOTØRENS FOTSPOR. Oppå kjelleren skal det nå reises et museum i tre etasjer. Det bygges i betong og glass med metallkonstruksjoner utenpå som skal signalisere de horisontale linjene «Vannstoffen» var kjent for.

Her vil du kunne besøke kjelleren der tungtvannet rant ned, uendelig sakte, dråpe for dråpe. Du vil kunne gå langs rørene der sabotørene krøp inn, og følge fluktruten deres opp trappene.

I første etasje skal det plasseres apparater fra hydrogenfabrikken, blant annet en såkalt elektrolysør. Det gjør at også et nytt stykke av verdensarven i Rjukan løftes fram i lyset.

– Og på taket kommer det en minnepark med utsikt over hele Vemork. Her blir det plass til minnesteinen over tungtvannsaksjonen som i dag står foran hovedbygget til NIA.

Garberg refererer til tidligere Vemork kraftstasjon som var verdens største i sitt slag da den sto ferdig i 1911.  I dag huser bygningen NIA og verdensarvsenteret.

«VEMORKS OPERATAK». Minneparken kom i stand takket være det kreative arbeidet i prosjektgruppen. Det blir Vemorks svar på operataket i Oslo, med plass til formidling, minnemarkeringer og konserter, sier museumsdirektør Runar Lia.

Museet som er lokalisert på flere steder i Telemark, har totalt rundt 100.000 besøkende årlig.

– Med tungtvannskjelleren vil dette øke betraktelig, sier Lia, som berømmer det gode samarbeidet under prosessen.

– Prosjektet er unikt og har krevet tett lagarbeid. Her har Sweco gjort en flott jobb innen flere fagområder, og alle har overholdt tidsfristene. Nå skal byggeoppdraget ut på anbud, og vi regner med åpning neste år eller i 2021.

DER DET SKJEDDE. Også Stig Garberg har store forventninger til det nye museumsbygget. Han minner om Joachim Rønneberg (1919-2018) som var leder for sabotasjegruppen:

– Da han på sine eldre dager besøkte krigsutstillingen på Vemork, sa han: «Dere må formidle tungtvannsaksjonen nøyaktig der det skjedde.»

Og nå skjer det!