På tidlig 1900-tallet rådet fremtidsoptimismen. Bilen, som erstattet hesten og gater fulle av hestemøkk, ble selve symbolet på frihet og velstand. Det var derfor ikke overraskende at byene ble planlagt på nettopp personbilens premisser. Nå, 100 år senere, blir bilene gradvis byttet ut med mennesker.
For fremtidens byer skal være både menneskevennlige og utslippsfrie, sies det. Hvordan kommer vi oss dit? Skal vi kutte utslippene med 95% er det nødvendig med nye, og nokså drastiske tiltak. I Oslo er Bilfritt byliv ett av disse tiltakene. Men hva skjer når vi fjerner bilene fra sentrum? Blir det krise og butikkdød?
– Grepene som tas i Oslo for å dempe bilbruk utløser ikke noen krise i byen, snarere tvert imot, forteller mobilitetsplanlegger og gruppeleder i Sweco, Sara Polle.
Bilens innmarsj – heiet frem av funksjonalismens arkitekter og byplanleggere – har satt sitt preg på byer rundt om. Hadde det vært opp til saneringsivrige byplanleggere i Oslo på 1960-tallet kunne sentrum faktisk blitt en eneste stor motorvei – hele tolv felt gjennom Frognerparken, med et treetasjes fordelingskryss på Olaf Ryes plass. Heldigvis ble det ikke slik.
Endringer for å bøte på eksosfylte byer begynner sakte, men sikkert å ta form. I Oslo øker andelen syklende litt og litt, i takt med malingsstrøkene som legges for å skille syklistene og bilistene. I sentrum har Torggata blitt en sosial møteplass, og gjennom pilotprosjektet Bilfritt byliv har hovedstadens innbyggere kunne boltre seg fritt blant ulike utemøbler og kunstinstallasjoner.
Øvre Slottsgate, OsloSara, som selv er nederlandsk og en ivrig el-syklist, tror byene vil bli både livligere og leveligere.
I fremtidens byer blir det lettvint å gå, sykle og bruke kollektivtransport. Vi kommer til å nyte grønne, levende byrom uten støy og støv.
Det er til å bli helt fremtidsoptimistisk av.
Publisert: 16. December - 2019
Foto: Kevin Dahlman/Scream Media. Gjengitt med tillatelse fra Oslo kommune