PRODUKSJONSBYEN

Befolkningsveksten i byene tiltar og urban sprawl er et fy-ord. Alternativene er å jevne industrien med jorda eller flytte den til andre områder. Men finnes det kanskje også et tredje alternativ? Det ville studentene ved sommerstudentprosjektet «Produksjonsbyen» i regi av Sweco og Aspelin Ramm, undersøke.

Les hele rapporten her

– Vi så på hvordan vi kunne kombinere bolig og andre byfunksjoner med dagens industri, forklarer byutvikleren Hanna Meyer.

Det er enklere sagt enn gjort, for som Aksel Helmseren, en av de andre studentene, påpeker, er det «(…) en næring som er litt sånn ‘not in my backyard’. Man vil ikke ha det der man bor».

Hvor kommer bokhyllen fra?

En tur til IKEA ender som regel med det gjenkjennelige «aldri mer IKEA!». Så slår det deg: Hvor kommer bokhylla jeg ikke klarer å montere fra? Og hva skjer med pappen den var pakket inn i?

– Følger vi leddene i produktenes verdikjede kan man bli overrasket over hvor mye transport, avfall og produksjon som går inn i kretsløpet. Det samme gjelder den daglige kaffe latten du kjøper på vei til jobb – kaffebønnene må transporteres, melken må produseres og pappkruset skal gjenvinnes.

Når avfallshåndtering, lagerhaller og varelevering skyves ut i periferien, kan det i følge Hanna føre til både økt transportutslipp og sosial segregering.

Produksjonsbyen?

– For det første kan begrepet “bymessighet” med fordel utvides slik at det ikke bare omfatter gågater, kunstatelier og kafeer. En annen mulighet er også transformasjonsgrep der store lagerhaller og gjenvinningsanlegg gis særskilte arkitektoniske kvaliteter, forklarer Hanna.

Lykkes vi med det tror hun byene våre vil preges av et større mangfold og lavere transportutslipp.

– Og hvem vet, i fremtiden vil vi kanskje til og med vite hvor IKEA-hyllen produseres og hvor pappen ender opp? Om vi ikke produserer våre egne hyller og gjenbruker pappen, da.