EDENS HAGE

Idet vi går inn i det nye høgskolebygget, åpenbarer det seg et atrium med innendørs hage. På en seng av mose er det plantet trær som strekker seg opp mot takvinduet fem etasjer opp.

– Trærne kommer visstnok til å fortsette å vokse helt opp til den øverste etasjen, forteller Lars-Petter Hellevik. Han har vært rådgiver på VVS fag gjennom alle fasene; fra forprosjekt til detaljprosjekteringen og byggeplassoppfølging for tekniske fag. Nå nærmer bygget seg ferdig, og til høsten skal det åpnes for studenter og ansatte. Og dette er ikke hvilket som helst bygg. Prosjektet har hatt høye ambisjoner om klima-og energiløsninger. Det har resultert i 40% reduserte materialutslipp for byggematerialer og totalt 30% redusert karbonavtrykk i forhold til et tradisjonelt høyskolebygg.

Nullutslippsbygg

Det er gode nyheter for et bygg med ambisjoner om nullutslipp. Bygget er oppført som BREEAM Exellent, Zero Emission Building (ZEB-O ÷EQ) og passivhus. I tillegg utfordrer materialbruken grensene ved bruk av lavkarbonbetong for å redusere CO2- utslippene.

Men bygget må også produsere nok fornybar energi for å kompensere for klimagassutslipp. Derfor er hele det nesten 2000 m2 taket dekket av solcellepaneler. Til tross for gråvær og duskregn, produserer panelene energi så lenge det er dagslys.

Lager slush

Fra solcelletaket går vi ned igjen de fem etasjene og fortsetter helt ned til bygningens hjerte: det tekniske rommet. Her er det CO2-varmepumpe for tappevann, ventilasjonsanlegg med adiabatisk befuktning, i tillegg til at bygget er tilknyttet varme og kjøleanlegget for det eksisterende bygget. Energibrønnparken er utvidet til totalt 95 brønner som dekker både det eksisterende og det nye bygget. Det er også et stort kjølelagringsanlegg under bakken.

– Et kjølelagringsanlegg?

– Ja, nesten som et fryseelement du har med på stranden, bare mye større. 12 000 kjøleelementer pakket sammen i 4 store tanker. Du kan på en måte si at vi lager slush der nede som kjøler ned vannet som strømmer gjennom tankene, humrer Hellevik.