1-2-3 RØDT LYS

Lyskryss er nødvendige for å få trafikken til å flyte, og for å hindre ulykker. Likevel er de ikke alltid like populære.

– Lyskryss, eller signalanlegg som vi liker å kalle dem, er ofte utskjelt fordi de bare viser rødt lys og forsinker de som vil fort frem i trafikken. Men rødt lys er et nødvendig onde for at andre skal slippe frem uten farlige konflikter, forteller Isabela Queiroz som jobber med signalanlegg i Sweco.

Isabela trekker frem at lyskryssene sikrer at man unngår unødvendige forsinkelser, da det er trafikken som påvirker signalanleggenes virkemåte.

– Ved hjelp av radar, video eller sløyfer i bakken holder de kontroll på biltrafikken og forhindrer unødvendige forsinkelser, sier Isabela.

Slik har det imidlertid ikke alltid vært.

– Det første kjøretøystyrte signalanlegget så dagens lys allerede i 1928 i Baltimore, da måtte bilistene tute for å få klarsignal til å kjøre. Dette ville neppe vært populært i dag, sier hun.

Sikrer at bussen får grønt lys

I dag er det obligatorisk at kollektivtrafikken prioriteres i signalanleggene. Dette ble innført på 1980-tallet, og Gunnar Arveland og Steinar Gylt har vært med på utviklingen siden starten.

– I dag har flere byer etablert sanntidssystemer for kollektivtrafikken. Disse gjør mer enn å fortelle deg når bussen kommer. De gir også beskjed til signalanlegget om at bussen er på vei og trenger grønt lys. Når bussen har kommet seg trygt gjennom krysset sender de et klarsignal, sier Gunnar.

– For noen høres dette kanskje enkelt ut, men signalanlegget krever egne programmer for å behandle bussens fremdrift effektivt, så her er det mange muligheter for oss som rådgiver.

Kristiansand har etablert et sanntidssystem for kollektivtrafikken, og Gunnar har bistått kommunen, Statens vegvesen, fylkeskommunen og AKT med å optimalisere bussprioritering i signalanleggene.

– Det har vært en utfordrende og spennende oppgave som vi løste i samspill med flere aktører. Systemet er bitt bra, men det er ikke optimalt. Så det jobbes fortsatt med å få de siste  funksjonene på plass, sier han.

Prosjekterer 12 nye signalanlegg i Oslo

I Oslo pågår det nå en storstilt opprustning av trikkenettet. Dette er en del av forberedelsene som skal gjennomføres før hovedstaden får nye trikker. Sweco har ansvar for å lage byggeplaner for fire av trikkestrekningene: Majorstua, Nordre streng, Storgata og Bispegata.

– Arbeidet med strekningene medfører mange oppgaver for oss som prosjekterer signalanlegg. På disse strekningene er det 12 anlegg. Vi prosjekterer selvfølgelig alle i 3D, og i tett samarbeid med gode kolleger fra andre fag, sier Isabela.

– Et litt sært fag

Det er lite som tyder på at signalanleggenes tid er forbi. Selv om man i Norge i dag bygger mange rundkjøringer vil det fremdeles være behov for signalanlegg i fremtiden.

– Dette er positivt for oss. Vi har et godt fagmiljø innen signalregulering og dette er etterspurt av kundene, forteller Sara Polle, leder for Mobilitetsgruppen.

Sara trekker frem at Swecos kompetanse har blitt lagt merke til av flere.

– Det er et litt sært fag som styres av mange regler og retningslinjer for både fysisk utforming og virkemåte. Av den grunn har Statens vegvesen gitt ut to håndbøker som kun tar for seg signalregulering, og disse fikk vi være med på å lage, avslutter hun.