Slik skal norske havner bli grønne knutepunkter
Hvis klima- og miljøminister Sveinung Rotvatn får det som han vil, vil det innen 2030 være vanlig for skip å koble seg på landstrøm når de ligger til kai. Hvis Norge skal klare å nå FNs klimamål bør han få rett, da skipsfarten er en viktig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn.
– Skal Norge realisere sin visjon om å kutte utslipp med 50% innen 2030, er elektrifisering av fossile utslippskilder en nødvendighet. For at vi skal kunne ta i bruk ny teknologi er det viktig at vi har infrastrukturen på plass. Her er land- og ladestrøm et veldig viktig skritt i riktig retning, sier Sigurd Løvfall, divisjonsdirektør for energi i Sweco Norge.
Landstrømanlegget gir elektrisk kraft til fergene ved hjelp av en kabelkran, og den rene strømenergien er bærekraftig samtidig som den reduserer den lokale luftforurensningen. Det betyr at cruiseskipene kan slå av dieselmotoren og bruke grønn energi mens de ligger fortøyd. På denne måten kan fergene bidra til lavere klimautslipp og utviklingen av grønn teknologi.
Norske Havner har sammen med Samfunnsbedriftene Energi (tidligere KS Bedrift Energi) engasjert Sweco til å søke støtte til forprosjekt for elektrifisering av norske havner. Målsettingene har vært høye, og fem av fem søknader til ENOVA er blitt innvilget.
– I tillegg til at skipene får land- og ladestrøm når de oppholder seg i havn, vil skip som trafikkerer over lengre distanser ha behov for hydrogen eller ammoniakk. Fremtidens havner vil også kunne tilby ladning av landtransport og lagerløsninger for strøm. Sist, men ikke minst, kan det i noen havner være riktig å produsere deler av strømmen selv. På denne måten blir havnene energiknutepunkter i tillegg til å være godsknutepunkt, sier Arne Jakobsen, næringspolitisk rådgiver i Samfunnsbedriftene Energi.
Det er motiverende å jobbe med så fremoverlente organisasjoner som Norske Havner og Samfunnsbedriftene, som tar samfunnsansvar og viser vei til en grønnere fremtid.

Oslo Havn
Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn, med kaia på Rådhusbryggen som det travleste fergeknutepunktet. Sweco har utarbeidet en konseptutredning som ser på hvordan Sydhavna kan redusere utslippene med 100 % innen 2030 med ulike tekniske løsninger. Utslippene i Sydhavna kommer fra skip, bygg, industri og landtransport, og ved å bygge landstrømanlegg og elektrifisere terminalutstyr kan utslippene reduseres kraftig. Eirik Hordnes er energi- og miljørådgiver i Sweco, og har jobbet med havneprosjektet i Oslo.
– I utredningen har vi sett på mange ulike veier til målet ved hjelp av teknologier som blant annet solceller, batterilagring, Vehicle-To-Grid, utnyttelse av biogass og lokal hydrogenproduksjon. Det virker som det kan være innen rekkevidde å oppnå en nullutslippshavn innen 2030. Elektrifisering av landtransporten i havnen er i stor grad lønnsomt, både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk, sier han.
Ifølge Hordnes er de batterielektriske kjøretøyene er rett rundt hjørnet, og han tror vi vil oppnå nullutslipp for landtransporten på havnen innen 2025.
– Landstrøm og lading av batterier i skipene for utslippsfri utseiling er svært gode tiltak samfunnsøkonomisk sett, men bedriftsøkonomisk noe mer vrient. Det er derfor viktig med gode løsninger for sambruk av infrastruktur, offentlig støtte og gode forretningsmodeller. I tillegg er havnen avhengig av at rederne bygger om skipene.
Publisert: 04. June - 2020