DET SKJEVE TÅRN I LILLESAND

Det er mandag og midt på dagen. Prosjektleder Torstein Evensen vipper på den ergonomiske kontorstolen og snakker på inn- og utpust om det nye klatretårnet i Lillesand, som ferdig montert blir verdens høyeste klatretårn i tre.

– Det hadde det ikke vært like morsomt å bygge tårnet i stål. Det klarer jo alle.

Mens vi snakker, monteres de første elementene på plass. Torstein er ikke med på byggeplassen, men forteller at han har vært kvalm og anspent i hele helgen.

– Alt produseres ulike steder, så skal det klaffe på millimeteren. Elementer på tretti tonn skal løftes mange meter opp i lufta og stables. Et snev av vind, og monteringen utsettes til en annen dag.

Nå og da tikker det inn en tekstmelding. Torstein ser vekk et øyeblikk, så er han tilbake, drikker en slurk kaffe og lener seg mot PC-skjermen. Vinden skal øke utover ettermiddagen, forteller han. I sterk vind kan hele krana tippe.

– Dessuten skal trettito boltehull i fire fotplater treffe de faststøpte fundamentboltene, mens bunnseksjonen pendler under kroken tretti meter over bakken. Det er så mye som kan gå galt!

Spol tilbake

Høsten 2018 jobber Oscar Widestam i Sweco ved siden av masterstudiene. Nå som de skal bygge klatretårn, tilbringer han mye tid på Grimstad klatreklubb. Der snakker han med klatreentusiaster og tester ulike vegger, alt for å finne ut av hva en ekte klatrer vil ha. Joda, bæreevne, konstruksjon og beregninger er vel og bra, men det som skiller klinten fra hveten er jo evnen til å prosjektere for klatrere.

– Tårnet står ti-femten grader på skakke. Det ser ut som om det holder på å falle. Overflaten er som et knudrete fjellparti, og det er førtifem meter med klatrehøyde, fire meter over verdensrekorden.

Ut med stål. Inn med tre.

I utgangspunktet skulle det bygges i stål. Swecos ingeniører var godt i gang med prosjekteringen, så fikk byggherren en ny ide.

– Asbjørn Olsen fra Grandal Trevare AS ringte og ville ha tårnet i limtre. En del firmaer hadde nok takket nei til en sånn jobb, de har rett og slett ikke kompetansen. Men Swecos treeksperter er i verdensklasse, og dette hadde ikke gått uten dem. Garantert! Faktisk klarer jeg ikke peke på én person vi kunne klart oss foruten, bortsett fra meg da. Men hvis ikke jeg hadde vært med fra start, ville det kanskje ikke blitt noe.

Mobilen til Torstein lyser opp igjen, og han stanser midt i setningen for å sjekke en tekstmelding. Så deler ansiktet seg i et stort glis. Han vender mobilskjermen mot PC-kamera for å vise bildet av et enormt tre-element som dingler mange meter over bakken.

– Se på den presisjonen! Skruene passer 100% i bolkene, alt klaffer på millimeteren!

Klart til Norgesferien

Planen er at klatretårnet i Lillesand skal stå ferdig til fellesferien. Det er enkelt å stoppe innom, for eksempel på vei til dyreparken i Kristiansand. Du trenger ikke engang klatre opp på utsiden av tårnet. Midt i er det en bred trapp for de litt mindre klatreglade. Sånn som Torstein.

– Jeg er i hvert fall ikke skapt til å henge etter fingerspissene. En gang sto jeg på en tindetopp tre hundre meter over bakken. «Det her gjør jeg ikke en gang til», tenkte jeg da. Nei takk, da holder det å prosjektere tårnet. Men jeg gleder meg til å ta med barnebarna opp og si «dette her har bestefaren deres beregna!».